Faglig engasjement, kovid-erfaringer og utdanningsbibliotekene

[Helge Høivik]

I et opprop i Khrono 27.10.21 (https://khrono.no/undervisningskvalitet-etter-covid-19-hva-er-planen-na-oslomet/625729) inviterer 54 tilsatte til mindre konsulentbruk og tettere dialog mellom ledelse og fagstab. Det gjelder om å løfte fram erfaringene fra kovid-nedstengningen og ta konsekvensene av dem, bl.a. når det gjelder arbeidsvilkårene for digitalisering.

I den internasjonale diskusjonen om dette er det særlig to ting som trekkes fram:

For det første har vi lært at digitalt fagstoff må gjøres asynkront tilgjengelig, - før, under og etter møtene mellom lærere og studenter/elever.

Det utvikles her en digital faglitteratur av ny type i nye sjangre basert på forelesningsnotater, lysark og opptak av minivarianter av forelesningene selv.

For det andre vil denne forvandlingen av forelesningsnotater & forelesning innebære dyptgående transformasjon av høyere utdanning, – som digitaliseringsstrategiene også  foreskriver.

Da må faglærerne få delta i etter- og videreutdanning rettet mot seg om å utvikle, publisere og anvende slike ressurser.

I forlengelse av tidligere innlegg på Biblioteknorge har jeg her skrevet en kommentar om dette. I I tillegg til punktene (1) og (2) ovenfor trekker jeg der fram en tredje og nødvendig konklusjon:

Som konsekvens vil det utvikles et stort antall nettsider, digitale læringsobjekter og hele læreverk. For at dette skal være regningssvarende, må det utvikles kultur og praktiske løsninger for gjenbruk og samproduksjon innad og mellom universiteter, høyskoler og andre interessenter.

I dette må Universitetsbiblioteket og andre læringsbibliotek spille en nøkkelrolle.

http://moocahuset.no/?p=30368

Innlegget tar også opp noen prinsipielle og praktiske konsekvenser av dette.

Helge Høivik



-------------- next part --------------
An HTML attachment was scrubbed...
URL: <https://mailman.kunnskapsallmenning.no/pipermail/biblioteknorge/attachments/20211028/748212f7/attachment-0001.htm>