Pusse opp profilen?

[Helge Høivik]

Hei, takk for dette Frode! Ja, jeg følger gjerne opp og gjerne med "taktiske tips".  Skulle mottakerne av denne eposten møtes til en uformell samtale på Zoom med det første?

En velkjent metode er jo å lage et "manifest" eller opprop for å formulere analyse og policy - og som grunnlag for framstøt i flere kanaler.

Jeg tror også det er verdt å tenke på påtroppende rektor ved OsloMet, Christen Krogh, og UB-ledere ved flere institusjoner.

hilsen Helge.
________________________________
From: Frode Bakken <Frode.Bakken at usn.no>
Sent: Thursday, February 17, 2022 9:49:49 PM
To: Helge Høivik <helge at oslomet.no>; Lars Egeland <larse at oslomet.no>; frilanders <frilanders at gmail.com>; Frode.Bakken <Frode.Bakken at usn.no>
Cc: Biblioteknorge <biblioteknorge at kunnskapsallmenning.no>
Subject: SV: Pusse opp profilen?




Hei Helge



Du framfører meget viktige synspunkter for bibliotekene



Men jeg er litt usikker på om du innser den samfunnsmessige dynamikken knyttet til endringer (inkludert det du tar opp) – i en annen sammenheng tidligere her har jeg formidlet dine synspunkter fram til lederen av NBF Vidar

Jeg vet ikke hva det har ført til – men diskusjoner i en liten krets kan være utrolig viktig for å forme å god politisk linje -men deretter må viktige budskap omformes til analyser og programposter fra tunge organisasjoner (relativt sett) og som deretter blir punkter i lobbyvirksomhet videre



Andre aktører kan uten problem ta opp biblioteksaker men det skjer ikke ofte



I dagens bibliotekverden oppfatter jeg at det er tre aktører som kan spille en rolle i å bringe budskap fram til beslutningstagere:



Norsk bibliotekforening – er nok den viktigste



UHRs bibliotekutvalg – litt usikker å om de har slike ambisjoner (altså å bidra til endringer på nasjonalt nivå)



Bibliotekarforbundet



Alle disse tre burde ha interesse av å fremme synspunkter i offentligheten og overfor beslutningstagere



Som nevnt tidligere her: «Men jeg er litt usikker på om du innser den samfunnsmessige dynamikken…»



Je4g utfordrer deg Helge på at du tar direkte kontakt med disse tre aktørene og presenterer problemstillinger og gjerne fprdisse tre til å jobbe videre offensivt



Tar du ballen Helge?



Frode









Fra: Biblioteknorge <biblioteknorge-bounces at mailman.kunnskapsallmenning.no> På vegne av Helge Høivik via Biblioteknorge
Sendt: tirsdag 15. februar 2022 10:02
Til: Lars Egeland <larse at oslomet.no>; frilanders <frilanders at gmail.com>
Kopi: Biblioteknorge <biblioteknorge at kunnskapsallmenning.no>
Emne: RE: Pusse opp profilen?



Jeg tror vi trenger et fornyet program for bibliotekene. Det må tuftes på den verdiøkning som de bidrar med kunnskapsmessig og kulturelt under digitale vilkår. Lars Egeland peker på et nøkkelspørsmål når han sier at «strømmemarkedet ligner svært på et bibliotek».



Kanskje si det enda litt sterkere? Til grunn for online tilgang til multimediale tekster ligger nettopp et «bibliotek» i dokumentfaglig forstand. Bibliotekarens kompetanse må dreies mer mot det kunnskapsorganiserende under digitale vilkår. Slike ferdigheter er mangelvare.



Formidling og veiledning får tydeligere digitale uttrykk i online referansetjeneste, anmeldelse og andre omtaler.



Det blir tettere koblinger mellom det å tilegne seg det (fag)litterære uttrykk og det å selv uttrykke seg. Det endrer karakteren av forfatterskap og redaksjonelt arbeid.



Hilsen

Helge Høivik



From: Lars Egeland <larse at oslomet.no<mailto:larse at oslomet.no>>
Sent: tirsdag 15. februar 2022 09:20
To: frilanders <frilanders at gmail.com<mailto:frilanders at gmail.com>>; Helge Høivik <helge at oslomet.no<mailto:helge at oslomet.no>>
Cc: Biblioteknorge <biblioteknorge at kunnskapsallmenning.no<mailto:biblioteknorge at kunnskapsallmenning.no>>
Subject: RE: Pusse opp profilen?



Det er veldig syn at forfatterne ikke gjør felles sak med bibliotekene. Det store bildet er jo at det er bibliotekene forfatterne lever av, ikke salg i bokhandel. Kulturrådmidler og bibliotekvederlaget er mange ganger større enn royalty fra salg. Forlagene er svært fornøyd med at bibliotekene tar hånd om papirboka,  dette er et marked som ikke vokser og hvor det er lite penger å hente. Pengene er i det nye strømme-markedet som ligner svært på et bibliotek, riktignok må du betale for å bli med – men deretter kan du lese alle bøkene du vil. Jeg kan jo skjønne at forleggerne ser det som en trussel at bibliotekene skal tilby det samme som strømmetjenestene, bare gratis. Fra bibliotekets synsvinkel er den en dødelig posisjon å bare være ansvarlig for den utgående teknologien, papirboka.

Hvis vi ikke tenker fysisk bok, men bok som kunnskap eller opplevelse, så er det bibliotekets oppgave å tilby en bok i det formatet som leseren helst vil ha den: Papirbok, e-bok, lydbok. Et åpenbart politisk krav burde være at hvis forleggerne har en utgivelse som de vil ha momsfritak på og som de ønsker spredt via Kulturrådet, så må den stilles til rådighet for leserne – inkludert leserne i bibliotekene som jo utgjør de fleste leserne i Norge – på alle formater. Det neste kravet er at prisen pr utlån i bibliotekene må være omtrent lik uavhengig av format. Hvis ikke legger myndighetene opp til en politikk som favoriserer et format – det er ingen grunn til at norsk kulturpolitikk i så stor grad skal favorisere papirboka på bekostning av de formatene som leserne i større grad ønsker.



Hilsen Lars Egeland


-------------- next part --------------
An HTML attachment was scrubbed...
URL: <https://mailman.kunnskapsallmenning.no/pipermail/biblioteknorge/attachments/20220217/d7c5d828/attachment.htm>