Pusse opp profilen?

[Anders Ericson]

I 2021 auka samlinga med frie lydbøker på Internet Archive med 1470
titlar og er no på 63 592 i alt. Aller mest på engelsk.
https://archive.org/details/audio_bookspoetry

Bergen off bør leggje til denne på den fine lista si, og sjølvsagt kan
kvart bibliotek i landet leggje ut lenka:
https://bibliotekettarsaka.com/2019/04/08/tida-inne-for-sivil-lydbok-ulydnad/

Desse lydbøkene kan ein laste ned i ulike format.


Helsing
Anders Ericson
+4797775170
https://bibliotekettarsaka.com

man. 14. feb. 2022 kl. 22:54 skrev Anders Ericson <frilanders at gmail.com>:
>
> Til Helge sitt forslag om «eigenproduksjon» av lydbøker m.m.:
> «Tida inne for «sivil lydbok-ulydnad»!:
> https://bibliotekettarsaka.com/2019/04/08/tida-inne-for-sivil-lydbok-ulydnad/
>
> Helsing
> Anders Ericson
> +4797775170
> https://bibliotekettarsaka.com
>
> man. 14. feb. 2022 kl. 15:33 skrev Helge Høivik via Biblioteknorge
> <biblioteknorge at mailman.kunnskapsallmenning.no>:
> >
> > Den gamle, solide og viktige alliansen mellom (folke)bibliotek og (skjønnlitterære) forfatter synes nå å slå sprekker. Se Klassekampen 14. februar 2022. Innkjøpsordningen kunne gi noen forfattere royalty på bøker som ellers solgte dårlig. Nå kan det se ut som om Forfatterforeningen ser seg bedre tjent med at bibliotekene holder seg unna lydbokformatet.
> >
> >
> >
> > Jeg tror vi må ta inn at det her ligger ganske tunge «materielle» årsaker til grunn. Det er hele distribusjonssystemet som endrer seg. Digital litteratur, og da særlig i lydbokformatet, spres rett fra produsent via nettet. Det gjelder i første rekke profesjonelt innlest tekst. Men på engelsk er nå automatisk opplesning av digital tekst blitt tilfredsstillende nok til at det kan passere, - i det minste i bilen om enn ikke i godstolen. Dette er en rutinemessig funksjon i ukeblader som The Economist. Pågående arbeid med norsk automatlesning vil nok føre til det samme i vårt språkområde. I kortform: Bibliotekene bør pusse enda mer på profilen for digitale vilkår.
> >
> >
> >
> > Biblioteket bør være mindre som «dagligvarebutikk»,- opptatt av distribusjon og konsum. Det må bli mer som «kjøkken», - et sted for tekstproduksjon. Da løsnes en strategisk binding til fysiske bøker og andre trykksaker til fordel for et engasjement i hele den litterære og faglitterære tekstsirkelen. Dette utfordrer tankene om «kulturhus», «møteplass» og «utlånssentral» (som også er gode å ha).
> >
> >
> >
> > Helge Høivik
> >
> >
> >
> >
> >
> >
> >
> > --
> > Biblioteknorge mailing list
> > biblioteknorge at kunnskapsallmenning.no
> > https://mailman.kunnskapsallmenning.no/mailman/listinfo/biblioteknorge