Pusse opp profilen?

[Helge Høivik]

Jeg tror vi trenger et fornyet program for bibliotekene. Det må tuftes på den verdiøkning som de bidrar med kunnskapsmessig og kulturelt under digitale vilkår. Lars Egeland peker på et nøkkelspørsmål når han sier at «strømmemarkedet ligner svært på et bibliotek».

Kanskje si det enda litt sterkere? Til grunn for online tilgang til multimediale tekster ligger nettopp et «bibliotek» i dokumentfaglig forstand. Bibliotekarens kompetanse må dreies mer mot det kunnskapsorganiserende under digitale vilkår. Slike ferdigheter er mangelvare.

Formidling og veiledning får tydeligere digitale uttrykk i online referansetjeneste, anmeldelse og andre omtaler.

Det blir tettere koblinger mellom det å tilegne seg det (fag)litterære uttrykk og det å selv uttrykke seg. Det endrer karakteren av forfatterskap og redaksjonelt arbeid.

Hilsen
Helge Høivik

From: Lars Egeland <larse at oslomet.no>
Sent: tirsdag 15. februar 2022 09:20
To: frilanders <frilanders at gmail.com>; Helge Høivik <helge at oslomet.no>
Cc: Biblioteknorge <biblioteknorge at kunnskapsallmenning.no>
Subject: RE: Pusse opp profilen?

Det er veldig syn at forfatterne ikke gjør felles sak med bibliotekene. Det store bildet er jo at det er bibliotekene forfatterne lever av, ikke salg i bokhandel. Kulturrådmidler og bibliotekvederlaget er mange ganger større enn royalty fra salg. Forlagene er svært fornøyd med at bibliotekene tar hånd om papirboka,  dette er et marked som ikke vokser og hvor det er lite penger å hente. Pengene er i det nye strømme-markedet som ligner svært på et bibliotek, riktignok må du betale for å bli med - men deretter kan du lese alle bøkene du vil. Jeg kan jo skjønne at forleggerne ser det som en trussel at bibliotekene skal tilby det samme som strømmetjenestene, bare gratis. Fra bibliotekets synsvinkel er den en dødelig posisjon å bare være ansvarlig for den utgående teknologien, papirboka.
Hvis vi ikke tenker fysisk bok, men bok som kunnskap eller opplevelse, så er det bibliotekets oppgave å tilby en bok i det formatet som leseren helst vil ha den: Papirbok, e-bok, lydbok. Et åpenbart politisk krav burde være at hvis forleggerne har en utgivelse som de vil ha momsfritak på og som de ønsker spredt via Kulturrådet, så må den stilles til rådighet for leserne - inkludert leserne i bibliotekene som jo utgjør de fleste leserne i Norge - på alle formater. Det neste kravet er at prisen pr utlån i bibliotekene må være omtrent lik uavhengig av format. Hvis ikke legger myndighetene opp til en politikk som favoriserer et format - det er ingen grunn til at norsk kulturpolitikk i så stor grad skal favorisere papirboka på bekostning av de formatene som leserne i større grad ønsker.

Hilsen Lars Egeland

-------------- next part --------------
An HTML attachment was scrubbed...
URL: <https://mailman.kunnskapsallmenning.no/pipermail/biblioteknorge/attachments/20220215/c7a06a21/attachment.htm>