Pusse opp profilen?

[Thomas Gramstad]

Det kan vel også nevnes at blant oversettere -- som allerede i 
utgangspunktet er en underbetalt gruppe -- så er lydbøker og 
opplesninger kjent som det aller dårligst betalte.

Når det gjelder forfatteres royalties, selv om det kan være en 
kjærkommen ekstrainntekt, så er det en helt uforutsigbar inntekt 
fordi ingen vet salget på forhånd, og dermed kan man ikke beregne 
å leve av det. Man må ha en ektefelle med fast inntekt.

Allerede rundt endringene i opphavsrett og åndsverklov rundt 
2003-05 var jeg i kontakt med flere forfattere som heller ønsket 
seg fastlønn (månedslønn) enn royalties for å kunne ha en 
forutsigbar inntekt.

Kanskje folk i bibliotekverdenen burde delta mer i slike debatter 
(og ikke minst: arrangere dem) enn bare å avgrense seg til 
biblioteksektoren/konkrete biblioteksaker.

Thomas Gramstad


On Mon, 14 Feb 2022, Helge Høivik via Biblioteknorge wrote:

> Den gamle, solide og viktige alliansen mellom (folke)bibliotek 
> og (skjønnlitterære) forfatter synes nå å slå sprekker. Se 
> Klassekampen 14. februar 2022. Innkjøpsordningen kunne gi noen 
> forfattere royalty på bøker som ellers solgte dårlig. Nå kan 
> det se ut som om Forfatterforeningen ser seg bedre tjent med at 
> bibliotekene holder seg unna lydbokformatet.
>
> Jeg tror vi må ta inn at det her ligger ganske tunge 
> «materielle» årsaker til grunn. Det er hele 
> distribusjonssystemet som endrer seg. Digital litteratur, og da 
> særlig i lydbokformatet, spres rett fra produsent via nettet. 
> Det gjelder i første rekke profesjonelt innlest tekst. Men på 
> engelsk er nå automatisk opplesning av digital tekst blitt 
> tilfredsstillende nok til at det kan passere, - i det minste i 
> bilen om enn ikke i godstolen. Dette er en rutinemessig 
> funksjon i ukeblader som The Economist. Pågående arbeid med 
> norsk automatlesning vil nok føre til det samme i vårt 
> språkområde. I kortform: Bibliotekene bør pusse enda mer på 
> profilen for digitale vilkår.
>
> Biblioteket bør være mindre som «dagligvarebutikk»,- opptatt av 
> distribusjon og konsum. Det må bli mer som «kjøkken», - et sted 
> for tekstproduksjon. Da løsnes en strategisk binding til 
> fysiske bøker og andre trykksaker til fordel for et engasjement 
> i hele den litterære og faglitterære tekstsirkelen. Dette 
> utfordrer tankene om «kulturhus», «møteplass» og 
> «utlånssentral» (som også er gode å ha).
>
> Helge Høivik
>
> [cid:image001.png at 01D821B3.5A0BE060]