RE: Til forsvar for ikke-kommersielle og liberale universitet. Bibliotek i nøkkelfunksjon.

Sun Nov 14 22:09:06 CET 2021

Hei Frode, takk for tilbakemelding. Jeg vurderer internasjonale og nasjonale tendenser som kan slå gjennom, derav «konturene». Ellers var det ikke noe å varsle om😉

Her er noen momenter:

  1.  Vanlig kommersialisering. USA, Canada og Kina er tydeligst. Tidligere år har det vært skarpe diskusjoner og streik blant akademikere i protest mot at deres faglige e-læringsbidrag inngår i universitetets portefølje og at det de selv har laget kan brukes av andre uten at de får betalt for det. I Kina er det Staten som nå strigler paddehattene av kommersielle universitet.
  2.  Akkurat nå står det strid (i USA) om OPM-firmaene (Online Program Management). De tar seg godt betalt, f.eks. 80% av studieavgiftene, for å bygge ut digitale læringstilbud, som det enkelte universitet har vansker med på egen kjøl. Sammen med 2U, som nylig kjøpte opp kurskatalogen (og student-info) fra EdX, er Pearson blant de dominerende aktørene. EdX ble startet som non-profit av Harvard og MIT. Programvaren Open edX, som vi bruker i Bokskapet i UB/OsloMet forbliir Open Source. Biden-administrasjonen prøver nå, som også Obama-regjeringen gjorde, å regulere OPM-bedriftene så studentene, som til slutt sitter med regninga, ikke må betale så mye. Studiegjelden i USA er i dag større enn boliggjelden. Biden vil også innføre gratis 2-årig og behovsprøvd 4-årig Community College. Om trumpistene kommer tilbake i 2022/2024, vil det trolig reverseres. Trump var selv involvert i kommersiell utdanning i et jukse»universitet» før han ble president. Denne utviklingen bør følges. USA er ledende i å utvikle modeller for hvordan høyere digitalisert utdanning kan drives. Et dominerende eksempel er Instructure/Canvas som har sin vri på OPM med sitt «EdTech Collective». Selv beskriver de dette som «a single destination» for alt som har med elæring å gjøre. Detaljene i forretningsmodellen kan jeg eventuelt utdype. Den er ganske sofistikert og svært profitt-orientert. UH-sektoren i Norge har gjort seg sterkt avhengig av dette systemet og brukt store summer på innføring og opplæring i det.
  3.  Leverandørene av MOOCs (Massive Open Online Courses) som Coursera og FutureLearn selger titler fra sin katalog av online-kurs. For FutureLearn sin del deles inntektene av salget 50/50 mellom Open University (som eier FutureLearn sammen med et annet firma) og universitetet som har utviklet kursmaterialet og driver selve undervisningen. I Norge har NTNU gått inn på denne modellen. Studentene tar (etter det jeg vet) slike kurs mot betaling. Hva lærerne får betalt for å lage innhold vet jeg ikke. Coursera har en Netflix-løsning der man betaler en fast avgift pr år for tilgang til en kurskatalog på 3.000 titler. Hver MOOC tilsvarerer 1-2 studiepoeng. De første formelle universitetsgradene der slike online-kurs inngår, er nå lansert. Modellen er utviklet for det amerikanske markedet. Samtidig er slike online-studier særlig populære i folkerike India og andre fattige land.
  4.  I Norge er gratisprinsippet under press. Det har vært FrP-politikk lenge, men nå gjentas de samme krav i næringsliv og fra andre. Det gjelder studieavgift for utlendinger og ny forskrift om at offentlige universitet kan ta seg betalt for etter- og videreutdanning. Det stilles riktignok krav om at de som tar slike kurs, enten de betaler sjøl eller får dem på jobben, må ha vært i arbeid i 2 år. Hallo? Er det nok å gå med Aftenposten (eller Klassekampen)? Dette er tullete. Vi har også betalingsordninger i dag der største kunde er Staten. Det gjelder f.eks. kompetansepåfyll for lærerne i skolen.
  5.  Det er generelt STORT press på økonomi, arbeidsoppgaver og organisasjonsstruktur innad i norsk UH-sektor. Man kan ikke slå opp i Khrono uten å lese reportasjer og innlegg som på en eller annen måte handler om dette. «Alle» er under press om å tilby mer veiledning, bedre undervisning og mer forskning. Nå også formidling og kommersialisering/innovasjon. Universiteter som OsloMet kommer i skvis av økende leiekostnader i en bygningsmasse som eies privat. Når man (i) får tilgang til ferdig produsert online-kurs og (ii) kan ta seg betalt for å arrangere dem, blir det nærliggende å koble de to.
  6.  Det er en voksende litteratur, særlig fra USA, om «academic capitalism». Bruk det som søkeprofil. Noen av disse tekstene er «tung tradisjonell venstreretorikk», men har ofte gode situasjonsbeskrivelser og noen tabelldata som underbygger.
  7.  Det er nylig satt ned et utvalg for å vurdere spørsmål knyttet til deling av digitale fagressurser i Norge. Her kommer opphavsrettsbestemmelsene inn med tyngde og gir et ikke ubetydelig vern. Jeg tror likevel at dette ikke er noen langsiktig garanti med mindre fagmiljøene – og til dem hørere så definitivt bibliotekvesenet – engasjerer seg.  Det er mange om beinet i akademia, og man får press på arbeidskontraktene. Dette har paralleller til annen gig-økonomi i Norge. Det er dette som særlig bekymrer meg.
  8.  Eksempel om Bokskapet i UB ved OsloMet. Vi har vurdert det slik at vi ønsker å bidra til åpen og fri utdanning og kunnskapstilgang for alle. Omvendt klasserom og rene MOOCs er viktige og bra tiltak for å oppnå bedre læring og nasjonalt distribuerte tilbud. Hvis man krever betalt for den tida det faktisk tar å lage stoff for dem, vil det hele løpe ut i sanda i dagens system. Man kan komme et stykke på vei med å bruke «tidsfaktoren» til forberedelse av forelesningene til å omdanne forelesningsnotater, illustrasjoner/Powerpoint og ta korte opptak av egen forelesning. Det kan legges ut på forhånd i «omvendt klasserom» eller gjøres tilgjengelig som MOOC. Men det er for lite tid til dette i dag. Her må det større og tverrinstitusjonelle grep til. Det er behov for et nasjonalt «støt» for å etablere en ny norsk eller nordisk modell for dette. Det skal ikke være «en dugnad». Men det fordrer delingskultur. Hvis institusjonene eller studentene skal betale for tilgang til slikt materiale, oppstår det da umiddelbart et nytt marked. Dette er annerledes enn forlagets lærebøker med langt tettere kobling mellom den multimediale teksten og samværet med studentene. I Bokskapet leter fagmiljøene med lys og lykte for å finne tid og Bokskapet publiserer bare med Creative Commons-lisens som forbyr kommersiell bruk.

For den som er interessert: Her er en liten videokommentar til NETTSIDA som faglitterært fenomen for utdanning: https://youtu.be/n3gq4cQKYFE

Vennlig hilsen
Helge Høivik

From: Frode Bakken <Frode.Bakken at usn.no>
Sent: søndag 14. november 2021 20:46
To: Helge Høivik <helge at oslomet.no>; Biblioteknorge <biblioteknorge at kunnskapsallmenning.no>
Cc: Frode.Bakken <Frode.Bakken at usn.no>
Subject: SV: Til forsvar for ikke-kommersielle og liberale universitet. Bibliotek i nøkkelfunksjon.

Hei Helge – bra innspill

Kan du illustrere litt mer detaljert hvordan det du nevner kan skje:

«Vi ser konturene av et nytt regime der alle de tilsattes fagliglitterære bidrag gjøres til markedsvarer under sentralisert kontroll. Det skjer gjennom kommersialisering av kursforløp og av de digitale faglitterære tekstene for undervisningsformål.»

Med hilsen Frode

Fra: Biblioteknorge <biblioteknorge-bounces at mailman.kunnskapsallmenning.no<mailto:biblioteknorge-bounces at mailman.kunnskapsallmenning.no>> På vegne av Helge Høivik via Biblioteknorge
Sendt: søndag 14. november 2021 11:59
Til: Biblioteknorge <biblioteknorge at kunnskapsallmenning.no<mailto:biblioteknorge at kunnskapsallmenning.no>>
Emne: Til forsvar for ikke-kommersielle og liberale universitet. Bibliotek i nøkkelfunksjon.

Etter 3 års strid med flere faglig tunge & enstemmige utredninger om å beholde Bokskapet i Universitetsbiblioteketved OsloMet står nå står slaget om å rive det hele ned. Bokskapet (https://bokskapet.oslomet.no<https://eur02.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fbokskapet.oslomet.no%2F&data=04%7C01%7Chelge%40oslomet.no%7C909aca03840543577b7c08d9a7a76f42%7Cfec81f12628645508911f446fcdafa1f%7C0%7C0%7C637725159856923916%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJWIjoiMC4wLjAwMDAiLCJQIjoiV2luMzIiLCJBTiI6Ik1haWwiLCJXVCI6Mn0%3D%7C3000&sdata=w96g4T1iZzwMm44kFRHZweDwxb4Xd2gWlO0YX%2Bm98%2FI%3D&reserved=0>) har pt 36.500 unike brukere.

Bokskapet er først og fremst et dokumentforvaltningssystem der biblioteket har ansvar for samlingsutvikling.

Som virksomhet faller det inn under universitetsbibliotekets klassiske kategorier for dette, men også kuratering, katalogisering og klassifikasjon (kat&klass) , gjenfinning og resepsjon/brukerstudier.  Dette er fagområdene som er kjernestoff i den landsdominerende bibliotekarutdanningen ved OsloMet som tilbyr hele studieløpet fra EVU og bachelor via mastergrad til Ph.D. samt egen forskning.

Vi ser konturene av et nytt regime der alle de tilsattes fagliglitterære bidrag gjøres til markedsvarer under sentralisert kontroll. Det skjer gjennom kommersialisering av kursforløp og av de digitale faglitterære tekstene for undervisningsformål.

Enten man jobber i universitets- og høgskolebibliotek, skolebibliotek eller folkebibliotek: Nå er tida for å ta dette på alvor. Ting skjer raskere under digitale vilkår. Følg med på de internasjonale utviklingstrekkene.

Mer på https://moocahuset.no/?p=30564<https://eur02.safelinks.protection.outlook.com/?url=https%3A%2F%2Fmoocahuset.no%2F%3Fp%3D30564&data=04%7C01%7Chelge%40oslomet.no%7C909aca03840543577b7c08d9a7a76f42%7Cfec81f12628645508911f446fcdafa1f%7C0%7C0%7C637725159856933868%7CUnknown%7CTWFpbGZsb3d8eyJWIjoiMC4wLjAwMDAiLCJQIjoiV2luMzIiLCJBTiI6Ik1haWwiLCJXVCI6Mn0%3D%7C3000&sdata=nopdnr0E4xn3n5JHQmKCKT6pit4Fl91dHLEJSWyy49Q%3D&reserved=0>

Helge Høivik
Dosent i digital dokumentalisme og elæring.
UB/OsloMet
-------------- next part --------------
An HTML attachment was scrubbed...
URL: <https://mailman.kunnskapsallmenning.no/pipermail/biblioteknorge/attachments/20211114/54f89db5/attachment-0001.htm>