Distribuert utdanning, digitale læreverk og plattformøkonomi

[Helge Høivik]

Det skjer en samlet politisk dreining mot fellesløsninger i norsk politikk. En viktig driver er de økende forskjellene mellom folk og økt spenning mellom sentrum og periferi. Klima-krise, digitalisering og pandemi er også drivere.

Kunnskapspolitikken er et delområde her med to viktige tendenser: Tydelig motstøt mot sentralisering av høyere utdanning og ny strid om gratisprinsippet. Dette er også bibliotekpolitikk.

Det har egentlig vært mange runder om desentralisert utdanning de siste år og med Nesna som fokus. OsloMet kjøpte i sin tid det nasjonalt orienterte «Studiesenteret», men det viste seg å ha mange skjeletter i skapet. Det var for mange ansette, svak «forretningsmodell», lite inntekter og rotete organisering. OsloMet har nærmest i hemmelighet avviklet tiltaket.

Den gamle Friundervisningen – nå Folkeuniversitetet – har måtte rasjonalisere og droppe mange lokalkontorer. Det har fått redusert sin offentlige støtte. Nå spørs det om det blir noe av Arbeiderpartiets varslede modell for distribuerte studiesentre. Med fylkeskommunene som eier og med grunnfinansiering fra staten vil dette bli en ny aktør som offentlige og private utdanningsinstitusjoner og bedrifter må forholde seg til. Under det hele ligger det en ubønnhørlig digitalisering.

Her begynner nok mange å forstå at tanken om «det digitale klasserommet» har vært feilaktig. 3.500 akademikere sier (i en spørreundersøkelse) at de har lært mye om digitalisering 2020/21, men digitale klasserom vil de ikke ha. 70-80% av studentene sier at digitalt klasserom på Zoom/Teams gir dårligere undervisning.

Klasserommet må forstås som «samme tid & sted» for de fysiske møter.  Det er læreboka – dokumentet – som digitaliseres.

På den gamle Sivilbibliotekarutdanningen i Oslo var det en grunn-tese at


  *   Et dokument er en tekst nedfelt som minst ett eksemplar på et relativt stabilt medium som gjør det tilgjengelig for tilegnelse relativt uavhengig av tid og sted.

Læreboka er per definisjon asynkron. Til det kommer at digitale dokumentene i økende grad er basert på digitale plattformer. Det oppstår en ny plattformøkonomi og plattformlogikk.

Jeg mener at biblioteket bør forvalte offentlige plattformer for digitale læreverk og bruke sin dokumentfaglige kunnskap som kurator av innholdet der.

Dette aktualiseres av nye initiativer for desentralisert utdanning som det Arbeiderpartiet nå kjører fram. Det gjelder både eksamens- og gradsstudier, etter- og videre-utdanning og andre organiserte utdanningstiltak. Her bør biblioteket og ikke minst folkebiblioteket kjenne sin besøkelsestid😉

Helge Høivik


-------------- next part --------------
An HTML attachment was scrubbed...
URL: <https://mailman.kunnskapsallmenning.no/pipermail/biblioteknorge/attachments/20210505/0efa8955/attachment.htm>