SV: "Biblioteker er ikke lenger nødvendig"

Erling Bergan erling.bergan at bibforb.no
Tue Apr 13 08:54:19 CEST 2021


Lars Egeland har skrevet en god artikkel på nettsidene til Liberaleren («Bibliotek er framtidas institusjoner»<https://www.liberaleren.no/2021/04/11/bibliotek-er-framtidas-institusjoner/?fbclid=IwAR0WaRW7M7gYdDTLgeLyvK_xXZyAjyejsiJKRPrQCaiz9QWGRTpP36S0lTE>). Her argumenterer han mot forestillingen om at bibliotek som forretningside er gått ut på dato. Ekstra bra er det at Lars engasjerer seg på det som må kalles debattmessig bortebane for bibliotekfolk.

Her kan det likevel ligge en mulig svakhet i argumentasjonen. Lars legger vekt på at vi i dag «lever i et samfunn hvor kunnskapsutvikling er viktigere enn noensinne». Og han forklarer bibliotekets rolle i den sammenheng, når han påpeker at «samfunnet har interesse av at forskningsresultater som ofte er utvikla for offentlige midler, blir delt og gjort tilgjengelige for mange. Dette er i stort ideen bak et allment undervisningssystem og et allment biblioteksystem.»

Argumentet er godt og velkjent for oss. Og det kan brukes for alle typer bibliotek. Men viser utviklingen i folkebibliotekene at dette sentrale argumentet styrkes eller svekkes?

Det kan være mange måter å nærme seg svar på dette. En kilde kan være folkebibliotekstatistikken for de siste 20 årene. Hvordan har forholdet mellom utlån av fagbøker og skjønnlitteratur utviklet seg de siste 20 årene?

I 1999 utgjorde faglitteratur 48 % av bokutlånet for voksne. I 2009 hadde dette sunket til 42 %. I 2019 var det nede på 35 %. Dette må regnes som en tydelig tendens gjennom 20 år.

For barn var utviklingen tilsvarende, men på et lavere nivå: I 1999 utgjorde faglitteratur 19 % av bokutlånet for barn. I 2009 hadde dette sunket til 16 %. I 2019 var det nede på 14 %. Dette må også regnes som en tydelig tendens gjennom 20 år.

Motforestillingene mot å bruke disse tallene ensidig står selvsagt i kø. Det ligger vel mye kunnskap i skjønnlitteratur? Hva med andre medier enn bøker? Hva med nett-tilgangen bibliotekene gir? Hva med bibliotekbruk som ikke resulterer i utlån? Hva med tidsskrifter og aviser? Hva med ulike formidlingstiltak? Hva med arrangement?

Men kan utlånstallene likevel fortelle om en vektforskyvning i folkebibliotekene? Utvikler bibliotekhverdagen seg litt annerledes enn argumentasjonen vi bruker? Viser statistikken at formatene som forskningsresultater formidles i har endret seg, eller at brukerne er mindre interessert i forskningsresultater, eller at bibliotekarene er mindre interessert i å formidle forskningsresultater?



Vennlig hilsen

Erling Bergan

____________________________________

Epost: erling.bergan at bibforb.no

Mobil: 91 31 80 01

Post: Runnen 4, 6812 Førde

____________________________________





-----Opprinnelig melding-----
Fra: Biblioteknorge <biblioteknorge-bounces at mailman.kunnskapsallmenning.no> På vegne av Thomas Gramstad
Sendt: onsdag 7. april 2021 19.30
Til: biblioteknorge at kunnskapsallmenning.no
Emne: "Biblioteker er ikke lenger nødvendig"



Sukk.



Noen i folkebibliotek-sektoren som føler seg kallet til å ta opp denne hansken fra liberalistene på Liberaleren.no?



Bent Johan Mosfjell:

Biblioteker er ikke lenger nødvendig

https://www.liberaleren.no/2021/04/06/biblioteker-er-ikke-lenger-nodvendig/



Thomas Gramstad
-------------- next part --------------
An HTML attachment was scrubbed...
URL: <https://mailman.kunnskapsallmenning.no/pipermail/biblioteknorge/attachments/20210413/b05b6dc3/attachment-0001.htm>


More information about the Biblioteknorge mailing list