<div dir="ltr"><div dir="ltr">I tillegg til det Vidar nemner, må Open Access og Plan S vere «hovudsporet» for å nå målet vi snakkar om. <div><br></div><div>Når det gjeld å bruke lokale bibliotek, altså Vidar sitt siste avsnitt: Kan nokon her gjere detaljert greie for skilnaden mellom kva ein får gjennom Feide og kva ein får som vanleg brukar av eit folkebibliotek? </div><div><br></div><div>Og: Er dét ein får tilgang til i eit folkebibliotek identisk med dette (då er det mindre enn Feide): </div><div><a href="https://www.nb.no/ressurser/e-ressurser/" target="_blank">https://www.nb.no/ressurser/e-ressurser/</a></div><div>Eg har altså ikkje klart å finne ei oversikt over kva eit folkebibliotek maksimalt kan få tilgang til. Ei slik oversikt bør NB lage, om ho ikkje finst.<br></div><div><br></div><div>Vidar nemner problema for yrkesfolk, men her er frilansarar (som underteikna, gjennom tjue år) endå dårlegare stilte, utan arbeidsgjevar til å betale noko som helst. Og rundt i kommunane finst det også tusenvis av kunnskapssøkjarar og -produsentar som treng tilgang. </div><div><br></div><div>Kombinasjonen «Feide-tilgang» og meirope bibliotek store delar av dagen kan vere med på å sikre det biblioteknettverket vi har igjen. Apropos forslag i førre veke om ein nærbibliotekreform</div><div><a href="https://bibliotekettarsaka.com/2020/09/21/koyr-debatt-no-tid-for-naerbibliotekreform/" target="_blank">https://bibliotekettarsaka.com/2020/09/21/koyr-debatt-no-tid-for-naerbibliotekreform/</a></div><div><br clear="all"><div><div dir="ltr"><div dir="ltr"><div dir="ltr">Helsing</div></div></div></div></div><div><div dir="ltr" class="gmail_signature"><div dir="ltr"><div><div dir="ltr">Anders Ericson<br>+4797775170</div><div dir="ltr"><span style="font-size:12.8px"><a href="https://bibliotekettarsaka.com" target="_blank">https://bibliotekettarsaka.com</a></span><br></div></div></div></div></div><br></div></div><br><div class="gmail_quote"><div dir="ltr" class="gmail_attr">man. 28. sep. 2020 kl. 16:10 skrev Tore Ferner <<a href="mailto:torfer@pvv.org">torfer@pvv.org</a>>:<br></div><blockquote class="gmail_quote" style="margin:0px 0px 0px 0.8ex;border-left-width:1px;border-left-style:solid;border-left-color:rgb(204,204,204);padding-left:1ex">Hei,<br>
<br>
Særordningen med tilgang til norske tidsskrifter for alle under Korona<br>
er nå over:<br>
<a href="https://www.nb.no/utvidet-tilgang/" rel="noreferrer" target="_blank">https://www.nb.no/utvidet-tilgang/</a><br>
<br>
Tilgang til digitalisert litteratur, både norsk og internasjonal, hos<br>
UNIT eller Nasjonalbiblioteket via Feide gjør livet enkelt, gitt at man<br>
er knyttet til rett type institusjon.<br>
<br>
Er man ikke tilknytte rett type institusjon, blir det straks mye mer<br>
pes, særlig for tidsskriftartikler siden man da må forholde seg til et<br>
villniss av publikasjoner og elendige betalingsløsninger.<br>
Noen som vet om en kommersiell portal som gir noe av de samme praktiske<br>
forenklingene som Feide?<br>
<br>
Feide:<br>
<a href="https://www.feide.no/" rel="noreferrer" target="_blank">https://www.feide.no/</a><br>
<br>
Jeg ser for meg noen viktige aktører som kunne trenge enklere tilgang<br>
til ((c)-beskyttet) forskning/litteratur:<br>
<br>
- sivile organisasjoner<br>
- skriveprosjekter ikke tilknyttet (utdannings)institusjoner<br>
- amatører<br>
<br>
  - - -<br>
<br>
Sånn apropos, en slags norsk, kunnskapspolitisk idé:<br>
<br>
Jeg tenker også at når litteratur er digitalisert så gir det mindre<br>
mening å ekskludere grupper og individer, som ikke er tilknyttet<br>
utdannings- eller forskningsinstitusjoner, fra de klassiske<br>
UNIT-tjenestene: Den samme infrastruktur som gir studenter og forskere<br>
eksklusiv tilgang til litteratur kunne allmenngjøres for alle, mot<br>
individuell betaling, fx abonnementsordninger, men "administrert<br>
kollektivt" (en slags semi-kommersiell utvidelse av bibliotekstanken).<br>
Det kunne rent teknisk løses med en kommersiell tjenesteleverandør mot<br>
Feide, og så kunne de filtrere bort alt digitalisert materiale som er<br>
sensitivt (fx pga personvern).<br>
Tjenesteleverandøren kunne være et AS som kjøres av et selskap med<br>
spesiell konsesjon fra staten. Sett fra Feide sitt ståsted behøver ikke<br>
det innebære noe merarbeid så lenge alle penge- og<br>
administrasjonsbekymmer håndteres innen AS'et, og dette kan finansiere<br>
eventuelle merutgifter for UNITs abonnementer.<br>
Eller hvis ikke et AS, Nasjonalbiblioteket kunne kanskje kjøre en<br>
Feide-plug-in for betalende individer??<br>
<br>
Bare et idémyldringsinnfall.<br>
<br>
Nå kan kanskje denne semi-kommersielle ideen virke uforenlig med<br>
bibliotekstanken, men den tekniske og betalingsmessige forenklingen<br>
ville jo være enorm, noe som kan ses på som en økonomisk "utjevning" av<br>
organisatorisk art. Virker noe anakronistisk at akademikere og studenter<br>
skal ha enerett på slike forenklinger. (Selv om man låner bøker gratis<br>
på biblioteket er jo ikke buss- eller bilturen dit gratis ...)<br>
<br>
Dessverre bruker Feide Google-tjenester, så sånn sett er en<br>
generalisering av Feide en dårlig idé, men likevel...<br>
<br>
Mvh<br>
Tore Ferner<br>
-- <br>
Biblioteknorge mailing list<br>
<a href="mailto:biblioteknorge@kunnskapsallmenning.no" target="_blank">biblioteknorge@kunnskapsallmenning.no</a><br>
<a href="http://mailman.kunnskapsallmenning.no/mailman/listinfo/biblioteknorge" rel="noreferrer" target="_blank">http://mailman.kunnskapsallmenning.no/mailman/listinfo/biblioteknorge</a><br>
</blockquote></div>