Re: NOLUG møte om digital lesing

[Thomas Gramstad]

Jeg leser mye digitalt og har stor nytte og glede av det, men det
er også fortsatt store utfordringer ved det. Så her er tre
forslag til vinkling/spørsmål på NOLUG-møtet:

Når du leser en E-bok, så må du som oftest gå ut fra at det er
noen som ser over skulderen på deg -- noen vet og følger med på
hva du leser. Noen vet også antagelig hvor langt du har kommet i
boka, og når du leser.

Det er godt dokumentert at når folk vet eller tror de blir
overvåket, så endrer de atferd. Denne nedkjølingseffekten
(chilling effect)[1] fører til selvsensur -- f eks at folk ikke
tør å ytre seg på sosiale medier eller i debatter av frykt for
sanksjoner fra sine sosiale miljøer, arbeidsgiver osv. Det er
dokumentert i Norge at slik selvsensur er et stort og økende
problem[2].

Mulig vinkling og spørsmål blir dermed:

1. Fører digitale bøker til selvsensur både mht å snakke om det
man har lest og mener, såvel som at lesere velger bort (ikke tør
å oppsøke) kontroversielle emner og bøker?

2. Kan bibliotekene gi mer trygghet til lesere og lånere? Eller
er det heller slik at bibliotekene vil bidra til utryggheten ved
å f eks bevare oversikter i lang tid over hvilke bøker en låner
har lånt på biblioteket? Slik historikk kan ha potensiell stor
verdi for bibliotek som kan skreddersy tilbud og henvendelser til
lånerne, og fremstå som mer relevante i en politisk og økonomisk
krevende tid.

3. Men hvis slik lånerhistorikk bevares og eksisterer vil den
være av stor interesse for mange andre aktører. I USA er det f
eks nå vanlig at politi kan møte opp på bibliotek med
dommergodkjent uleveringserklæring for låneres lånehistorikk
eller "liste over alle som har lånt denne boka/bøker om dette
emnet".

Det kan hjelpe til med å oppklare kriminalitet. Men det kan også
kan gjøre at bibliotek bidrar til selvsensur og svekket
demokrati.

E-bøker, overvåkning, statistikk, lånerhistorikk, selvsensur --
en salig suppe som i økende grad integreres, koordineres og
effektiviseres med kunstig intelligens og Big Data, og ikke minst
automatisert ansiktsgjenkjenning. Og i bakgrunnen vokser slike
ting som Kinas sosiale kredittsystem frem[3,4].


Mulige personer:

Bjørn Remseth (Telenor, EFN)
https://www.rollemodell.no/profil/bjorn-remseth/

Silvija Seres
https://www.athenas.no/flx/foredragsholdere/silvija-seres/


Kilder/lenker:

[1] https://en.wikipedia.org/wiki/Chilling_effect

[2] Camilla Wernersen: Ny studie: Vi tør ikke ytre upopulære
meninger
https://www.nrk.no/norge/ny-studie_-_-vi-tor-ikke-ytre-upopulaere-meninger-1.12048342

[3] Digitalt diktatur - Kinesisk poengsystem
https://politikkogmakt.cappelendamm.no/kat/leksjon.html?tid=2405713&sek=2315195#oid=t-2405716

[4] Jonas Skybakmoen: De sju drøyeste tiltakene: Slik overvåker
Kina egne innbyggere i 2018
https://filternyheter.no/de-sju-droyeste-tiltakene-slik-overvaker-kina-egne-innbyggere-i-2018/

-- 
Thomas Gramstad
thomas at gramstad.no
"Briefly, nothing and nobody in the Culture is exploited."  -- Iain M Banks


On Thu, 10 Sep 2020, Petter Naess wrote:

>  Supert at denne lista har gjenoppstått, mange takk for det!
>  NOLUG planlegger et møte omkring temaet digital kontra analog lesing, og
>  ønsker innspill om aktuelle vinklinger og aktører. Vi tenker å be professor
>  Anne Mangen dele erfaringer fra den store e-read forskningsinitiativet (
>  https://lesesenteret.uis.no/om-lesesenteret/presseklipp/lesing-i-en-digital-tidsalder-article128586-12766.html)
>  men det kunne også være interessant å trekke in noen skole- og/eller
>  næringspolitiske betraktninger, som f.eks. Mimir Kristjansson, Gaute
>  Brochman og Bjørn Gabrielsen har gjort i avisinnlegg/bøker nylig.
>  Kunnskapsminister Guri Melby på sin side avblåser hele debatten som
>  utdatert:
>  https://klassekampen.no/utgave/2020-08-10/kaller-debatten-utdatert:
>  – Debatten om hvor skadelig skjermbruken er, har hemmet skolen i mange år.
>  Om elevene skal bruke de digitale ressursene eller ikke, er derfor en
>  debatt vi egentlig er ferdig med.
>  Forslag om vinklinger, andre perspektiver, relevante personer, tas imot med
>  takk!